Learn sign language – a language for everyone!
Interested in sign language? We offer courses for all levels – whether you are a beginner, want to brush up, or want to learn more.
We offer to.
Grammar and structure in Norwegian Sign Language
Norwegian Sign Language has its own grammar that differs from spoken Norwegian. It is a simultaneous language, which means that you can express several things at the same time – for example, combining hand gestures with facial expressions and body language. This provides a more nuanced and visual form of communication. The sentence structure is also different. Where Norwegian spoken language often follows the order subject–verb–object, sign language often uses the structure time–place–actor–action. Et eksempel: "I går hjemme snøen lå høy Ole måke" kan i norsk talespråk oversettes til "Ole måkte mye snø hjemme i går". Dette viser språkets visuelle og strukturelle egenart.
History
Norsk tegnspråk har en sammenhengende historie som startet i 1815, da Andreas Møller, en døv mann utdannet i København, returnerte til Trondheim. Der møtte han andre døve, og i 1825 etablerte han Norges første skole for døve. Rundt 1850 ble det også etablert skoler i Oslo, Kristiansand og Bergen, noe som førte til utviklingen av tre regionale dialekter: østnorsk, vestnorsk og trøndersk tegnspråk. Døve begynte å samles rundt skolene og dannet etter hvert døveforeninger. Den første foreningen ble stiftet i Oslo i 1878, og Norges Døveforbund ble grunnlagt i 1918. Disse foreningene ble viktige arenaer for sosialt liv og tegnspråkbruk. På slutten av 1800-tallet etablerte døve egne menigheter og Døvekirken. Senere fulgte sportsklubber, teater, videregående opplæring, folkehøyskole og medier der norsk tegnspråk var hovedspråket. This has contributed to preserving and strengthening the role of sign language in the deaf community in Norway.